Tenker nytt om fagskolen

Torbjørn Røe Isaksen (foto: Marte Garmann)

Med stortingsmeldingen som kommer neste høst, vil han øke søkelyset på fagskolene og løfte dem fram som en selvstendig og viktig utdanning. Men noe forslag til tittel for studentene har han ennå ikke.


– Du har tidligere sagt at 2015 kunne bli «Fagskolenes år». Hva var bakgrunnen for dette?


– Bakgrunnen var at Fagskoleutvalgets utredning ble lagt fram på slutten av 2014. Mitt ønske var at fagskoleutdanning skulle diskuteres bredt, og ikke bare rundt lunsjbordet, men også i større fora og i media. Jeg ville løfte frem fagskolen som et selvstendig og viktig utdanningsnivå som gir fagskolekandidater et bredt spekter av muligheter i dagens samfunn.


– Fagskolene er, etter mange års virksomhet og med høy anseelse i næringslivet, stadig et ukjent skoleslag for mange nordmenn. Hvorfor er det slik – og hva kan være viktige tiltak for å øke kjennskapen til skoleslaget?


– Fagskolene har få studenter sammenlignet med høyere utdanning, og det kan derfor være vanskeligere for dem å synes i det store bildet. Vi har valgt å følge opp Fagskoleutvalgets NOU med en stortingsmelding. Det i seg selv tror jeg er et veldig viktig tiltak for å sette søkelyset på dette utdanningsslaget. I tillegg må selvfølgelig fagskolene selv være med å vise seg selv fram, både gjennom å utdanne gode kandidater og ved å være aktiv innenfor sin bransje, region eller i samfunnet generelt.


– Når kommer Stortingsmeldingen om fagskoler?


– Vi tar sikte på legge frem denne meldingen høsten 2016.


– Hva er ditt syn på å operere med to omfangsmål innen høyere utdanning, altså fagskolepoeng  vs. studiepoeng? Er det hensiktsmessig med to poengskalaer?


- Studiepoeng er et mål for studentenes arbeidsbelastning i høyere utdanning, mens fagskolepoeng er et mål for studentenes arbeidsbelastning i fagskoleutdanning. Poengene er forskjellig fordi de gis i ulike typer utdanning. Hvorvidt vi skal endre på dette, vil inngå i vurderingene i stortingsmeldingen.


– Hvis to former for omfangsmål beholdes - hvordan mener du at man på en hensiktsmessig måte kan få til sømløse overganger mellom utdanningene på tertiært nivå?


– Hverken betegnelsen på typen utdanning eller betegnelsen på omfangsmål skal være et hinder for hensiktsmessige overganger mellom utdanninger. Det er de faglige kravene som må ligge til grunn for slike vurderinger. Det er viktig at vi legger til rette for overgangsordninger der dette er hensiktsmessig.


– I høyskole- og universitetssektoren har myndighetene ønsket å legge til rette for større enheter og stimulert til sammenslåinger. Er dette aktuell politikk i fagskolesektoren?


– Vi ser allerede at en del fagskoler er i dialog om samarbeid og mulige fusjoner. Jeg tror det er lurt at både organisasjonene og fagmiljøene utvikler seg gjennom tettere samspill.


– Fagskolesektoren har flere store private aktører, hvilken posisjon vil disse skolene få i et endret fagskolelandskap?


– De private aktørene utgjør i dag nesten 40 prosent av fagskolene. Jeg håper de fortsetter å være engasjerte aktører og samarbeidspartnere for å synliggjøre fagskolen som en attraktiv karrierevei og utvikle god fagskoleutdanning.


– Hvem bør eie fagskolene?


– Det står i regjeringsplattformen at vi ønsker at staten skal overta finansieringsansvaret for de offentlige fagskolene. Hvorvidt det også betyr at staten bør eie disse fagskolene, har vi ikke tatt stilling til ennå.


– I dag har fagskolene, i motsetning til høyskoler/universiteter, ikke utviklingsmidler, altså penger til å utvikle og sette i gang nye fagtilbud. Isteden beregnes mye av støtten ved å telle studenter – og så kommer pengene først to år etterpå. Hva synes du om dette systemet?


– Universiteter og høyskoler tildeles heller ikke egne utviklingsmidler. De tildeles en samlet rammebevilgning som omfatter både langsiktige og strategiske midler. Rammefinansieringen gir institusjonene et strategisk handlingsrom. Finansieringen av fagskoler er i dag fragmentert, med tre finansieringskanaler og noen
særskilte tilskudd. Vi jobber derfor med ny finansieringsordning som en del av stortingsmeldingen.


– I dag har fagskole-studentene ingen offisiell tittel/grad de kan bruke om sin utdanning. Har du et godt forslag?


– Nei, jeg har nok ikke det. Men jeg har fått en del forslag fra høringssvarene på NOU-en som vi får tenke litt mer på i meldingsarbeidet.


– Hvilke incitamenter finnes for å drive forskning på fagskolene – ev. gjennom fagskolene?


– Fagskolene skal ikke drive forskning i egen regi. Kravene til undervisningspersonalet er satt ut fra at fagskolene skal gi mer praktiske og yrkesrettede utdanningstilbud. Det er derfor ikke noen offentlige budsjettinsentiver for forskning ved fagskolene. Forskning om fagskoleutdanning er det foreløpig lite av, selv om Forskningsrådet har utlysning av midler til forskning på alle utdanningsnivåer og som også omfatter prosjekter som ser på overgangene mellom nivåene i utdanningsløpet og overgangen fra utdanning til arbeidsliv.

 

Tekst: LARS-LUDVIG RØED. Foto: Foto: Marte Garmann. Opprinnelig publisert på Fagskolene.no